Periodisk kjøretøykontroll

(også kjent på EU-kontroll) er noe enhver som har bil må gjennom annenhvert år. Dolly har frist i juni og jeg har tidligere alltid vært litt treig med det hele, men iår bestemte jeg meg for at jeg skulle være tidlig ute og få det unna FØR juni :)

Så jeg bestilte time hos NAF for en stund siden og tilbrakte en liten morgentime idag nede på Sluppen. PKK er noe man egentlig kan gjøre veldig mange steder, men når det kommer til 2CV så er det sånn at det ikke er så mange bilmekanikere som har sett en 2CV før og de vet i hvert fall ikke hva som er greit, hva som er feil og hvordan ting egentlig skal se ut... Så info om hvor man bør ta PKK på 2CVen sin er viktig info i 2CV-miljøet og jeg hadde da blitt anbefalt NAF.

Og også iår var det null hull, evt ingen anmerkninger. Egentlig var lyktestillingen litt gal, men det fikset mekanikeren og jeg der og da ;) Og så synes han forstillinga var litt treig og lurte på om jeg hadde fettet den opp i det siste og da jeg sa det var to år siden sist, så gikk han bare og hentet fettpressa og vips! Så var det også fiksa.

Og så litt kosebilder fra søndag av Dolly og Ila

Sykkelhjelm

Da jeg gikk på ungdomskolen var jeg ikke spesielt opptatt av å ha på meg hjelm, men mamma maste, så jeg hadde den på meg når jeg skulle ut på litt lenger sykkelturer (over 5 min). På videregående var jeg småspeiderleder og småspeiderene mine på 9år var veldig opptatt av at jeg måtte ha på meg sykkelhjelm (og refleks om vinteren). De fikk meg til å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke hadde på meg hjelm, selv når de ikke så meg, fordi som de poengterte: det er alltid noen barn som ser deg.

Etter at jeg kom til Trondheim har jeg begynt å alltid sykle med hjelm. Spesielt fordi jeg sykler ganske fort til skolen, spesielt i en bakke er jeg oppe i omtrent 30km/t. Og når man har tenkt til å leve av det inni hodet sitt resten av livet er det greit å ikke bli grønnsak i en alder av 22år...

Jeg pleier å la hjelmen være igjen på sykkelen når jeg er på skolen og da jeg skulle bort Kristi Himmelfart så lot jeg sykkelen stå på skolen. Og så ble jeg syk i løpet av helgen og var ikke tilbake på skolen før en uke etter at jeg hadde satt fra meg sykkelen og da var hjelmen min borte!

En uke etter det igjen fant jeg den igjen like ved der sykkelen min hadde stått parkert.
Men da var det noen som hadde lekt med den:
Som dere ser er den helt knust :( Så nå må jeg ut og kjøpe meg ny sykkelhjelm. Jeg liker ikke i det hele tatt å sykle uten hjelm.

Til mamma

Og så har jeg et bilde til mammaes min:
Det er fra XKCD, en utrolig nerdete tegneserie ute på verdensveven/ Det Store Internettet, som mange sikkert kjenner til.

Det er ikke så ofte de har med biologihumor og det er ganske mange vitser jeg ikke skjønner (fysikk og programmering er ikke det jeg kan mest om), men det er mye fint der.

Denne er til mamma fordi hun er RÅ på dataspill (og antageligvis grunnen til at Bror er fullstendig hekta) og har spilt mye tetris gjennom min oppvekst. Jeg er sikker på at hun vil le av den akkurat slik jeg gjorde.

(Dessuten viser bildet litt hvordan det er å holde på med biologi, verden er rund og de matematiske teoriene er firkanta og biologer er dem som får til å spille tetris allikevel.)

Sjokolade

Sjokolade er en selvskreven vinner på topp 10 lista over de mest fantastiske tingene i verden. For øyeblikket er det litt mer drama i livet mitt enn jeg synes er komfortabelt og jeg besluttet derfor en klassisk "løsning" på mine problemer; sjokolade.

Som alle (ikke-studenter) vet er det pinse denne helga og butikkene er derfor stengt litt for lenge i strekk. Naturlig nok var det på tide med litt siste liten komplimentering av innholdet i kjøleskapet og jeg sto derfor også foran sjokoladehylla og prøvde å velge den beste trøsten å ta med meg hjem.

Jeg er ingen stor sjokoladespiser, må jeg innrømme, for jeg spiser sjokolade sjelden og jeg spiser lite når jeg først spiser. Jeg blir fort lei og jeg liker best den sjokoladen det er minst sjokolade på (at det er kjeks eller noe annet inni gjerne). Idag klarte jeg ikke å bestemme meg så jeg tok litt flere enn jeg strengt tatt kom til å spise og gikk for et tema i stedet for:

gammeldagse sjokolader



Det var egentlig bare mandelstang jeg hadde smakt før, så det var spennende å prøve noe nytt. Men resultatet av testen var:
Mokka trøffel var god, mørk sjokolade var deilig, men det var litt for mye sjokolade for meg på en gang. Den kunne godt bare vært en tredel så stor.

Mandelstang er fremdeles en vinner. Jeg liker nøttebitene på utsiden og at det egentlig er ganske lite sjokolade på den, det virker forfriskende på et vis.

Cuba minne mye om Mokka trøffel sjokolademessig bare at den hadde krokanbiter i. De var ganske små og det knaste nesten ikke da jeg tygget, så det blir ikke toppkarakter på den.

Gullbrød var det mye marsipan i og et passelig tykt sjokoladelag utenpå. En god nødmarsipanbit for alle dem som lider når det ikke er jul eller påske så det er umulig å få tak i marsipan rundt omkring. Den var kanskje litt i største laget og er du ikke veldig fan av marsipan kan det være lurt å dele den med en venn.

PS: på vei hjem fra butikken syklet jeg forbi en dame med en liten jente på armen. Jenta var kanskje tre år og hadde en hel Smil mellom hendene som hun spiste på. Jeg antar damen var bestemor, men jeg synes uansett at det var et forferdelig syn. Tror dere det hadde gjort noen forskjell for jenta om hun spiste en banan? Og hvordan skal man få den jenta til å ikke bli avhengig av gotteri, overvektig og diabetiker innen få år? Det er faktisk ikke vanskelig å ødelegge små barnekropper på sukker...

Sherry

Jeg har blitt mer alkoholisert etter hvert som tiden har gått, men jeg har også fått litt mer nyansert smak, vil jeg si, for alkohol. Idag tenkte jeg at jeg skulle nevne en drikk som jeg fant for ikke så lenge siden og som jeg har blitt veldig glad i, nemlig sherry.

Sherry har alltid vært en bestemordrikk for meg, men etter at min kjære oppfordret meg til å kjøpe en flaske her for et år siden, har jeg blitt veldig glad i det. Sherry er ikke sterkere enn vin og er ikke veldig søtt, bare litt. Det er ypperlig med et glass sherry som dessert og du kan sitte og kose deg med små slurker. Det er ikke noe du blir full på, men koser deg med.

Min første flaske sherry var Sandeman (ja, de lager ikke bare portvin)
Jeg synes sandeman er godt, men etter å ha fått sherrypudding som dessert på julaften innså jeg at det fantes bedre sherry der ute. Så etter jul ble en flaske Harveys Bristol cream innkjøpt (blå flaske).
Jeg må bare si at Harveys har en plass i mitt hjerte og jeg tviler på at jeg noensinne kommer til å leve uten sherry eller at den kommer til å være av et annet merke enn Harveys.

Har du forresten aldri spist sherrypudding så anbefales det på det sterkeste. Jeg aner ikke hvordan man lager det, men pappaen min er veldig flink til det :)

Informasjonshore?

Dette har blitt en eksamensperiode fylt med lite lesing og mye internett. Jeg har gått fra å følge 2-3 blogger til å følge nærmere 10. Ikke at de alle oppdateres så innmari ofte, men det gjør at internettrunden min tar litt lenger tid... I tillegg har jeg arvet min kjærestes nettavisvane. For ett år siden leste jeg aldri nettaviser. Jeg synes det fremdeles er juks og foretrekker Aftenpostens kultursider i papirutgave, men der er jeg nok alene, ja.

Det jeg egentlig skulle kommentere var den tredje tingen folk gjerne følger på internett - forum. Veldig mange er med på store forum og leser diskusjonstråder med mer eller mindre faglig tyngde. Jeg er litt på 2CV-forumet, men det er ikke så stort, så det skjer ikke alltid så mye som skjer der.

Men så kom jeg på en siste ting, nemlig en internettside jeg er veldig glad i og som jeg stoler på nesten mer enn Aftenpostens papirutgave, nemlig forskning.no. Det er en side laget som et samarbeidsprosjekt mellom de aller fleste som driver med forskning og høyere utdannelse i Norge. De har både de siste oppdateringene når det kommer til de alle fleste fagfelt og de har fagfolk som blogger (i høyre marg) og en passelig bra søkefunksjon der man kan finne gamle artikler.

Vil du har forskningsresultatene dine presentert på riktig måte, les dem på forskning.no. Og vil du har noe som er enda bedre, finn Nature og Science som podcast. Snadder er det!

Skogvoktersamling

Norges speiderforbund har et leirsted/ speidersenter som heter Ingelsrud. Det ligger i Eidskog kommune mellom Kongsvinger og svenskegrensa.

Det er en stor gjeng som møtes for å gjøre dugnadsarbeid der to ganger i året, i tillegg til at de er stab på arrangementer som skjer på Ingelsrud gjennom året. Denne gjengen kalles Skogvokterne og holdt på nesten lenger enn NSF har eid Ingelsrud. Siden Skogvokternes spede begynnelse har det blitt en gjeng som nå har 130 medlemmer og medlemmene er sentrale i landsleirplanlegging og utføring og det er mange som sitter i ulike sentrale verv både på nasjonal- og kretsplan.

Siden Ingelsruds begynnelse har det vært mye stridigheter i forbundet rundt dette stedet, men det er egentlig ikke så viktig for meg nå. Da jeg fant ut i våres at jeg egentlig hadde tid til å dra på samling for første gang på en liten stund begynte jeg å tenke tilbake. Jeg har faktisk vært med i skogvokterne i 5 år.

Jeg er jo bare 22 år, så å ha vært med på noe i 5 år er ganske lenge. Ikke minst fordi jeg ble med mens jeg gikk på videregående. Og så begynte jeg å tenke på hvordan skogvokterne har påvirket livet mitt.

Å bli med i skogvokterne ga meg inspirasjon til å være speider utenfor speidergruppa mi. Jeg tro på lederkurs i Tyskland, jeg var kultursjef for en nasjonal leir, jeg ble prosjektleder for et nystartet prosjekt. Jeg fikk kjæreste og venner fra hele Norge og hele Europa. Den gjengen har gitt meg utrolig mye og jeg er veldig glad for at jeg turte å dra på arbeidsleir på landsleiren i 2005.

Det er rart å tenke på hvor mye som har skjedd på fem år. Jeg er spent på hva som skjer de neste fem årene.

Mer vår

Jeg kjenner jeg blir litt misunnelig på alle dem som ikke har snøvær i stedet for regn og som har lagt fra seg lue og votter for denne gang. Men selv om jeg bare har hatt bare legger to ganger denne våren, så blir der grønnere og varmere hele tiden.

Jeg ble inspirert og tok bilder på vei til skolen i forrige uke:



Jeg blir bare mer og mer glad i 12 x optisk zoom og nydelig makro :)

Bli vegetarianer!

Man skulle trodd dette innlegget ville handlet om mat eller dyrevern eller noe slikt. Men det kommer det ikke til å gjøre. Det er nemlig en helt annen grunn til å bli vegetarianer enn at det er synd på dyr i bur. Og om det er synd på dem, kan du ikke bare spise vilt? Og om det er slemt å drepe dyr, hvorfor er det ikke dumt å drepe planter?

Nei, en god grunn til å bli vegetarianer, i hvert fall spise veldig lite kjøtt, er på grunn av dette:

Dette bildet kan sies å illustrere hvor mye energi som føres videre fra ett trofisk nivå til det neste. Et trofisk nivå er for eksempel toppredator (en predator en en som spiser andre dyr) eller fotosyntetiserende plante (plante som bruker lys for å få energi, det er ikke alle planter som gjør det, nemlig) eller dyreplankton.

Tidligere mente man at 10% av energien føres videre til neste ledd. Man har senere funnet ut at i noen økosystemer føres mer videre og i andre økosystemer mindre. Det viktigste å vite er i hvert fall at mye energi "mistes" fordi den blir gjort om til varme eller energi som brukes for å holde organismen (planten eller dyret) i live.

Poenget mitt er det at vi bruker mye plass på jordas overflate for å gi dyr mat. Dyrke gress og annet som kuer skal spise så vi kan spise dem eller melken deres. Om vi i stedet for brukte denne plassen til å lage mat direkte til oss selv ville vi fått mye mer plass. Det er selvfølgelig mange steder man ikke kan dyrke grønnsaker, korn og poteter og der kunne man hatt dyr, men det er mye mat i 1kg bønner.

Om du i tillegg spiser kortreist mat blir alt enda bedre. Bruk mer penger på kortreist, økologisk og vegetarisk mat og mindre på reising, så blir nok jorda et bedre sted til slutt. Det er nemlig en grunn til at Asiater (nesten) ikke spiser noe kjøtt. De har ikke råd til at dyra deres spiser maten deres...

FriFos årsmøte

På torsdag var jeg på Friluftslivets fellesorganisasjons årsmøte i Holmekollen i Oslo. Det var en dag fylt av solskinn og reising. Jeg var invitert til årsmøtet som innleder til en plenumsdebatt de skulle ha. De ønsket seg tre unge representanter fra medlemsorganisasjoner som skulle gi sitt syn på om det enkle friluftslivet vil endre seg med klimaendringene og om vi er en del av problemet eller løsningen.

Det er mange ulike medlemsorganisasjoner i FriFo, Den Norske Turistforening, Norges Speiderforbund, Norges Klatreforbund, Kajakkforbundet (de heter ikke helt det), Norges KFUK-KFUM-speidere, 4H, Norges Jeger- og Fiskerforbund og flere til og FriFo er paraplyorganisasjonen deres.

Det var spennende å være på årsmøtet og å prate med Kristin Krohn Devold som om det var den mest naturlige ting i verden. Jeg skulle egentlig møte Anniken Huidtfelt tidligere på dagen for å prate om friluftsliv og miljøendringer, men så flyttet hun møtet til onsdag, så da fikk jeg ikke møtt henne allikevel.

Uansett, innledningen min gikk veldig bra og jeg tror jeg fikk alle sammen med meg og "hadde dem i min hule hånd" som det heter. Generalsekretæren i NSF og styrerepresentanten var i hvert fall fornøyde meg meg. Og biologinerden i meg er veldig fornøyd med å ha fortalt dem hvorfor vi kan redde verden med å bli vegetarianere ;)

Etter at jeg var ferdig dro jeg hjem til Bærum og spiste deilig fiskemiddag sammen med familien min, før jeg måtte tilbake til Trondheim. Lillebroren min er russ i år og jeg rakk til og med å se russevanen hans. Den var fin! Her kommer noen vårbilder fra Oslo og litt til fra torsdag :)

Tulipanene blomstret bak universitetsbygningene på Nationaltheatret


Lillebroren min har (nesten) like kul bil som jeg har :)

Russenbilen hans heter Onomatopoetikon. For alle dere ikke-språknerder der ute er det fagtermen for lydhermende ord, det vil si ord som: "Bang!", "Kræsj!", "Svusj!" og slikt.

Det var nydelig vær. I solskinn kan selv togstasjoner se vakre ut (her nybygde Lysaker stasjon)

Været

Det virker kanskje som en klisjé å snakke om været, men det er overraskende hvor mye været har å si for folks liv. Ikke bare hva de velger å gjøre og når de gjør det, men også hvordag man har det. I Trondheim blir det betraktelig mørkere om vinteren enn det blir i Oslo og jeg kjenner at jeg blir sliten, trøtt og trist om vinteren. Men så blir det også mye lysere her oppe om sommeren og våren er helt nydelig med alt lyset.

Det at det er såpass lenger nord gjør at det blir kaldere her og den evige vinden gjør at det aldri er helt varmt nok, i hvert fall for en østlending som jeg.

I studentspeiergruppa pleier vi å ha et møte der vi griller tidlig i mai. Dette pleier vi å gjøre på Kuhaugen, et av de beste utsiktspunktene i byen. Vi sitter stille oppe på en topp, så vi pleier å måtte kle på oss, men nå har det snødd hver dag i en uke snart. Snøen pleier å smelte innen neste gang det snør, men det snør ofte. På møtet igår var det iskaldt ute. Jeg hadde dobbel ullstilongs og gore tex både oppe og nede pluss tykk ullgenser og selvfølgelig ullue og ullsokker. Men det ble kjølig etter hvert. Vannet frøs på nødpresenningen vår... Men det kom bare én liten snøskur så vi hadde det egentlig veldig fint.

Dette ble jo da årets andre grilling.

Det ble ganske skyfritt etter hvert

Til slutt kom sola så lavt på himmelen at den kom under skyene og da fikk vi litt solskinn på oss vi også :)

Kulturstyremiddag

Som speider er jeg vant til at jeg jobber gratis. Det er en frivillig organisasjon og man får derfor bare "lønn i himmelen" som det heter. Men i studentpolitikken er verv kompensert, det vil si at du får lønn. Tenk det, penger for å engasjere deg. Jeg sitter i kulturstyret og vi er dem som deler ut SiT Tapir sitt overskudd. SiT Tapir er studentsamskipnadens bokhandel, kafeer, kantiner m.m. Overskuddet kalles sponsormidler og alle studentorganisasjoner kan søke om støtte. Etter endt behandlingsperiode (en om våren og en om høsten) tar styret i SiT Tapir med seg kulturstyret ut på middag i stedet for at vi får lønn eller annen kompensasjon. Og dette er den beste belønningen vi kunne fått. Og hvilken middag det er! Britannia hotell, fri bar og treretters middag. Mmmm.

Man møtes kl. 18.00 til drinker (denne het Kermit)

Så da er det om å gjøre å komme på alle drinkene du vet om

Jentene tar seg en klassisk cosmopolitan

Etter mange år i kulturstyret blir man lett litt mer eksperimentell i drinkvalget

En av mine absolutte favoritter er mohito

Dette er en margarita, den ble faktisk litt for bitter og stram for meg.

Selve middagen var nede i restauranten. Første rett var fiskesuppe. Nydelig!

Til hovedrett var det biff med tre ulike sauser, salat og deilige poteter. Det beste er at vi steker kjøttstykkene selv på varme steiner. Når de kommer med steinene er det litt som å sitte foran en peis, godt og varmt i ansiktet.

Etter mange år med middag har de kommet fram til at desserten helst bør være sjokoladebasert...

Middagen ble avsluttet med flere drinker...

Da restauranten stengte gikk vi videre til nach og kvelden var fremdeles ung.