Jeg sang i kor hele oppveksten og sluttet ikke før jeg flytta for å studere. Koret jeg sang i fra jeg var 12 til jeg var 19 var og er et ambisiøst kor for jenter. Vi hadde bare én øvelse i uka, men vi hadde mye oppdrag, mange konserter og hadde hele tiden dirigenter som var ambisiøse på våre vegne. Vi sang på TV, vi hadde samarbeidsprosjekter og vi stod i.
Jeg prøvesang i TKS da jeg kom til Trondheim, men jeg kom ikke med. Og før jeg fikk snudd meg hadde jeg så mye å gjøre at jeg ikke følte jeg hadde tid til å finne et annet kor heller. I løpet av fjoråret kjente jeg at jeg savnet å være med i kor og begynte å lete. Men enten var korene blanda og med gamle folk, kristne eller knyttet til TKS. Jeg fant til slutt koret til lokallaget til Human-Etisk Forbund her i byen og startet der. Fikk med meg to venninner klarte jeg også.
Men etter et halvt år hadde jeg mistet alt engasjement. De har ingen ambisjoner og ingen ønsker om å bli bedre. De hater finpussing, de kommer på koret bare for å prate i pausene. Dirigenten pusher ikke koret og det blir ALDRI svung over sakene. Det var fælt å synge med dem. Jeg skjønner godt at de sliter med rekrutteringen for liker du å synge finner du deg et annet kor.
Jeg har veldig lyst til å fortelle dem hva de skal gjøre, men jeg aner ikke hvordan jeg skal få til å se det uten at de blir sinte på meg og ikke vil gjøre noe med det. Jeg lurer faktisk på om jeg må finne meg et nytt kor og heller tåle at de er kristne...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Har du noe på hjertet?