Speiderkurs i Sveits!

Jeg tilbrakte en uke i Sveits på et speiderkurs som heter Trekløver Gilwell ogs om er den høyeste ledertreningen i Norges Speiderforbund. Den består i først et ukeskurs der man jobber med gruppeprosesser og gruppedynamikk, arbeid i grupper og selvutvikling. Deretter har man en praksisoppgave som skal vare i 3-6 måneder og som skal være selvutviklende og til gode for speiderbevegelsen på noe vis. Til slutt er det en oppfølginghelg.

Dette er et svært godt kurs og jeg dro hjem fra Sveits inspirert og mer bevisst på hvordan jeg fungerer som leder og hvordan jeg kan bli flinkere til å jobbe i grupper.

Vi var tross alt i Alpene, så nå kommer både bilder av mennesker, men også av majestetiske fjell og nydelige planter. Jeg fant dessverre ingen edelweiss, men etter å ha sett den på bilde så forstår jeg ikke hva sveitserne ser i den, den er ikke spesielt vakker...

Dette er utsikten fra speidersenteret Our Chalet som vi hadde leirplss på

Det var ordentlige majestetiske fjell. Ser dere helt mot venstre langt fjelltoppene ser dere et søkk. Over der gikk vi på haik (tur) :)

Andreas og jeg var reisefølge både ned og opp. Her har vi endelig kommet fram og nyter utsikten.

Imponerende nok så faktisk alle husene i Sveits sån her ut. I Adelboden, den lille bygda speidersenteret lå i, var det ikke en eneste betongklump, bare trehus med utskjæringer og blomster.

Man skal ikke kalge når dette er utsikten fra teltet når du setter deg opp i soveposen en tidlig morgen på leir.

Vi brukte patruljemetoden hele veien gjennom kurset. Og fordi gruppeprosessene var så viktige hadde vi mye tid til prat og refleksjon rundt patruljen. Her sitter vi igjen og evaluerer dagen peff (patruljefører/ gruppeleder).

Endelig! En blomst!

Lønsj med patruljen. Her ses Machael og Christian med Adelboden i bakgrunnen :)

Vi lagde all mat på bål. Men denne båltønna voldte mye frustrasjon. Det virker som om de som lagde den om til båltønne ikke kunne så mye om branntrekanten... Man trenger oksygen for å holde liv i et bål og en lang og dyp tønne gir lite oksygen...

Sveits hadde forresten nasjonaldag mens vi var der (1. august), men det regnet kollossalt, så det ble nok ikke så bra som det pleier. De hadde masse fyrverkeri, kinesiske lykter, korps og gigantiske kubjeller som det måtte to mann til for å bære.

Hele patruljen!

Og her er vi klare til å dra ut på haik. Haik er en tur patruljene som oftest gjør når de er pa leir hvor de tilbringer en natt borte fra leiren. Det skaper samhold i patruljen å klare seg alene og å slippe innflytelse utenfra.

På haiken fant jeg endelig noen blomster!

Ned her gikk vi! Langt der nede ligger speidersenteret.

Jeg synes denne hadde så kult mønster. Det minner meg litt om Marimekko av alle ting

Da vi kom tilbake fra haik hadde de laget overraskelse til oss. Hvor ofte har du gjort det med dine patruljer etter at de har vært på haik? Jeg har aldri gjort det, men skal gjøre det neste gang. Det var utrolig hyggelig å føle at jeg ble tatt vare på.

Det er ikke speider om det ikke er bål

Litt natur

Nå har jeg vært stengt inne på motorrommet på Bekkestua skole i fire dager i strekk (nesten i hvert fall, hadde fire timer fri i morges) og har nå tatt bilen min ganske godt fra hverandre og satt inn nye fine deler, vasket og polert henne og satt henne sammen igjen. Er hun ikke fornøyd nå, vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Men så var det på tide med litt bilpleie også.

For å avreagere hadde jeg er tur på Bekkestua idag og endte ikke bare opp med ny dyne (målet for turen - den mest eksklusive jeg fant, skrekksomt dyr), men også med kjole, belte, klokke (etterhengsgave fordi jeg ikke har fått julegave eller bursdagsgave av min Bror det siste året) og rakk innom frisøren som rettet på panneluggen min. Det betyr at jeg faktisk kan se igjen ;)

Jeg tenkte jeg i tillegg skulle kompensere med å legge ut noen naturbilder fra sykkeltur. Det nærmer seg vel også bilder fra Sveits, men der tror jeg nok det blir mest natur. Og så er det knapt en uke til i Oslo før jeg reiser nordover så da blir det hverdagsliv igjen.

Det var mye vakker utsikt på Jæren, til tross for regn og motvind.

Det er rart hvordan noe så flatt kan virke så endeløst.

Snegler er nesten som planter, de beveger seg så sakte at jeg rekker å ta bilde av dem ;)

Ikke at jeg husker hvor dette er. Men det er så vakkert og faretruende på en gang.

Det er så mange spennende mønstre å finne i naturen. Denne bor vanligvis i fjæra.

Tenk å ha bodd ytterst på den nøgne ø, slik som her i Sogndalstrand.

Listalandet var også usedvanlid vakkert. Lista fyr og Lista fuglestasjon er ofte brukt som nødlandingsplass for trekkfugler som skal nordover. Derfor kan man se mye spennende som flyr der nede.

Ah! En fulltreffer! En bloddråpesvermer av noe slag, som koste seg på Lista.

Kysten er lang og utsikten ekstra betagende på Lindesnes. (jeg jobbet en del for å få blomstene sånn nogenlunde i fokus i vindkastene...)

Hvem trenger vel solen når man har en prestekrage?

Om du noen gang har prøvd å ta bilde av en slik en, kan du tenke deg hvor mange bilder av denne jeg har som er ute av fokus.

Nå er vi kommet til den fantastiske stranden i Mandal. Og dette er et gress (som dere kan se av leddknuten) så vidt jeg husker.

Et ensomt skjell i sanden.

Sykkeltur langs kysten

I mange år nå har familien min drevet og syklet rundt nordsjøen. Og som jeg tidligere har nevnt syklet vi iår fra Stavanger til Arendal og rundet derfor mye av Norges vakreste og mest solfylte kystlinje. Jeg har tatt bilde av mye rart underveis. Først, min familie:

Som dere kan se er det en viss familielikhet :) Her sitter vi på en restaurant i Kristiansand. Vakker by, mye bra shopping og ordentlig byfølelse.

Langs sørlandskysten opplevde vi stor nærhet til Gud. I hvert fall til bedehus og annet som viste at folk hadde Gud nær. I Flekkefjord har de en praktisk tilnærming til det hele

I Egersund var de mer filosofiske

Men Egersund har også annet og by på

nemlig Tore! Han er såpass magisk at selv om han studerer elektro i Trondheim hos meg til vanlig har han jobbet som brannmann i Egersund i sommer. Derfor fikk jeg lov til å se på brannbilene og å sitte i en :)

Mat og drikke er viktig på sykkeltur. Selv om vi sykler hele dagen spiser vi alltid på restaurant (så lenge det finnes noen der vi er) til middag. Det skal også sies at vi ikke alltid er på steder hvor det er så veldig mye annet å gjøre enn å spise, sove og lese. Så da gjør vi det.

I Egersund har de egen sjokoladefabrikk

Jeg er svært svak for pralinere (som de kaller det i Sveits) og disse med kirsebær var helt fantistiske. Anbefales!

I Sogndalstrand (mellom Egersund og Flekkefjord) hadde de jordbær i hengepotter fordi det ikke var plass noe annet sted.

Vi var også innom Lista fyr, der solgte de vafler i fyrboligen. Kanskje de har sitt hemmelige lager med vafler i denne tønna her...

På restauranten på Lista hentet vi våre egne glass. De hadde ikke noe ordentlig ølglass og i ekte Pondusånd (eller kanskje det motsatte) fant Bror seg den mest homoete vasen han fant (jmf. homovase i Pondus).

Mer øl ble det i Lillesand. Der fant jeg en kafe med særdeles godt utvalg av Nøgne Ø (uavhengig bryggeri i Arendal/ Grimstad-traktene).

Av en eller annen grunn tok jeg bilder av svært mange dører på sykkelturen. Men de skal komme i egen post. Dessuten tror jeg noen av de beste naturbildene også skal få en egen. Hva synes dere om Sørlandet?