bulldozerborg.com

Jeg vil bare si at min søken etter hjemmeside og blogg har båret frukter og at jeg nå snart har en fungerende blogg på www.blog.bulldozerborg.com. I tillegg skal jeg se om jeg ikke får til å lage ordentlig fotoalbum på www.bulldozerborg.com.

Så har du lite å gjøre nå i begynnelsen av det nye året, er det bare å følge med :)

Nyttår, jul og lagringsplass

Det er snart ikke juleferie lenger, det har vært nyttår og magisk nyttårsfeiring og snart kommer våren og tar oss igjen.

Jula har vært rolig, men full av venner. Nyttårsfeiringen var vellykket og morsom.

Dessverre har jeg brukt opp all min gratis lagringsplass her på blogger og i stedet for å kjøpe mer lagringsplass tenkte jeg å kjøpe mitt eget domene og blogge derfra. vet du hvordan jeg får kjøpt et billig domene med uendelig med lagringplass? Si ifra :) Jeg kan gi middag eller alkohol mot tjenester.

Idag er siste dag i Bærum, imorgen går toget nordover. Mandag starter hverdagen igjen.

Kald natur

På vei til Trondheim for å gjøre siste handlerunde i forrige uke, fikk jeg se en Bombycilla garrulus, også kjent som sidensvans. Her har jeg et bilde hentet fra fuglevennen.no som er en side drevet av Norsk Ornitologisk Forening (dvs figlekikkere m.m.). Sidensvans kan man gjerne se i flokker på 15-20 individer om høsten og vinteren når de samler seg i trær med frukt og bær og spiser det de finner. De plasserer seg gjerne øverst i toppene for å slikke sol (i hvert fall tror jeg det er derfor...) og de skvaldrer høyt, så det er lette å få "øre" på.

 Dette bildet er fra ornitologene.

 Mens de i denne busken her fant jeg på Baklandet i Trondheim.

 Lite lys og ingen spesiallinse gjør dette ikke så magisk, men for en gangs skyld ser man at det er en sidensvans (jeg prøver stadig å ta bilde av dem, men trærne er så høye, så det er vanskelig å få skarpe bilder).

 Og nå har det vært kaldt så lenge i Trondheim at det begynner å legge seg odentlig tjukk is på Nidelva, selv midt på.

Men heller 20 minus enn slaps og regn!

Pynteferie

Denne ferien er den første ferien siden jeg flytta til Torndheim at jeg ikke skulle til utlandet. Og siden jeg heller ikke hadde tenkt meg på fjellet, så trengte jeg egentlig bare å ta med meg "asfaltklær" hjem til jul. Og pakking til fire juleselskaper og noen kvelder ute på byen, pluss at jeg bare trenger å ta med meg fint (og ikke praktisk) tøy, gjør at senga ser litt slik ut:

 

Det var mye jeg skulle ønske at jeg fikk med meg, men jeg hadde bare ett kolli på flyet og min største beholder er en romslig 55 liters sekk, slik at dette var nok en utopi. Men allikevel endte jeg med alle de ti kjolene og fire av de seks parene med pensko, pluss to par støvletter i tillegg til vinterskoene...

 Om du aldri har prøvd å pakke høyhæla sko i en ryggsekk noen gang, så kan jeg fortelle deg at det krever kløkt. Jeg må si at å pakke alle skoene i plastposer individuelt, rulle alle klær og å pakke alt direkte i sekken, gjorde det hele mulig i år.

Smakebiter fra "Julegarderoben 2010" kommer her ;)

 Ny ekte pelslue kjøpt på Etter min morfar, bruktbutikk på Baklandet, for 200kr. Passer perfekt til den nye capen min og gjør at jeg ikke msiter ørene i 20 minus og vind.

 Reiseantrekk bør være komfortable og lette å temperaturregulere ettersom det kan være både kaldt å varmt på flybuss/ flyplss/ flyet/ etc. Her er min fantastiske ullkjole (kjøpt i juli, selvfølgelig), men stor hals og belte i livet. Og pelslue på toppen, selvfølgelig ;)

Antrekk passende for en dag inne; mørkeblått miniskjørt fra Zara (en gjenganger), oransj vardingan fra Fransa og enkel hvit topp fra H&M. Og enkle gulldetaljer til.

Forresten, når man går rundt for å handle julegaver så er det vanskelig å ikke gå inn i alle butikkene med fine utstillingsvinduer. Denne kjolen så jeg i vinduet hos Zara. Det var supermagisk, men når man ikke har noen penger igjen og egentlig eier flere svarte minikjoler fra før av og i tillegg ikke vet helt hvilke anledninger man skal bruke den, så kan man ikke kjøpe kjole. Men den var veldig fin. Litt utstående skjørt og pene folder. Klaffer på skuldrene, men ellers helt enkel. Tenk å ha både for mye penger og for mye klesskapplass...

Jul!

Da har jeg kommet meg hjem til jul og vi er snart helt klare for julaften og det romjula har å by på. Vi har vært flinke nissehjelpere i heimen og pyntet juletre

 Bakt smultringer

 Og bakt berlinerkranser

 Berlinerkranser er yndlingsjulekaka mi. (Her er de på vei inn i ovnen)

Hjemme pleier vi bare å ha fire slag julekake, berlinerkranser, smultringer, krumkaker og sandkaker. Vi har funnet ut at det er de eneste julekakene vi liker, så da blir det bare dem :) Vi er ikke så tradisjonelle av oss, så da plukker vi det vi liker.

Men nå skal jeg gå og prøvesmake julekake.

Årets gjennombrudd

Ville bare linke til denne artikkelen om forskningsgjennombrudd i 2010. Legg merke til at pensum for eksamenen min på mandag går igjen i både nummer to (konstruksjon av en kunstig organisme fra bunnen av) og tre (rekonstruksjon av DNAet til neanderthaler)... Det er veldig mye som skjer i biologien, på alle fronter. Jeg gleder meg til å se hva som skjer framover.

PS: sjekk også denne artikkelen der James Speed er intervjuet om hvordan tregrensa som sprer seg kan stoppes av sau. Han er også på Seksjonen min og kjent som tregrensemannen på bilder fra julebordet til VM :)

Akevitt?

Jeg må innrømme at akevitt aldri har vært helt min greie. Det lufter skarpt og sterkt og karve og jeg har vært litt skeptisk. Da tar jeg heller noe annet. Men så har det seg slik at jeg var "tidlig" ferdig på lesesalen lørdag kveld og jeg hadde en venn som skulle jobbe som dørvakt på Carl Johan, rett ved Byhaven kjøpesenter og Crash. Så jeg tenkte jeg kunne gå innom der på veien hjem for å ta meg en øl før jeg la meg. Det var jo lørdag, tross alt.

På Carl Johan lå flesteparten av klientellet mellom 30 og 60 år og det var fremdeles rolig, så det virket koselig nok. Jeg ble anbefalt å sette meg i Akevittbaren for det beste opplevelsen. Og noe smartere har jeg ikke gjort på lenge!

 Akevittbaren er den minste i Norge, men den som selger best. De har mange, mange forskjellige typer akevitt der.

 Lokalet har plass til kanskje 20 mennesker og er veldig koselig.

 Den heter Erich Christians akevittbar, sånn på offisiellen og har selvfølgelig en klubb.

 De har en plate med plaketter over alle som er stamgjester (hedersgjester) på veggen

Han her ble jeg kjent med i løpet av kvelden

 Akevittbaren er godkjent akevittutsagssted av Norske Akevitters Venner, og er den første som ble det. For å bli godkjent må man ha minst 10 typer akevitt som er brygget etter reglene (1. brygget på norskprodusert sprit fra norskproduserte poteter, 2. lagret på fat i minst 2 år) pluss at man skal misjonere for akevitten og tilby mat og hyggelig stemning som passer til.

Jeg innså i løpet av kvelden at akevitt brygget på potet og som er lagret på fat (helst sherry-) kan være riktig så godt. Jeg fikk anbefalt denne her og jeg må bare si at den var skrekkelig god! Dessverre kostet den 190kr for 4cl og er visstnok umulig å få tak i på Polet...

Men nå går jeg rakfisksesongen sterkere i møte, kjenner jeg!

Is!

Nå er det så kaldt at selv Nidelv fryser. Siste eksamen idag!

Isen sett fra Elgeseter bru mot Marinen

Fletter

Jeg har store planer om å få lenger hår (jeg vet det vokser ut, men å ha sveis) og mens jeg venter på at det skal komme forbi de teite lengdene driver jeg og fletter håret. På den måten holder det seg unna ansiktet og jeg blir ikke irritert av at det er så inderlig elektrisk.

 Her flettet jeg bare håret på toppen, fra den ene siden og på skrå over på den andre siden. Så tok jeg alt inn i strikken etterpå. Gir litt variasjon både med flettinga og med asymmetri.

antrekket for dagen var svart miniskjørt med glidelåsdetalj bak (kjøpt her i Trondheim i høst), en t-skjorte med tøft trykk (kjøpt i Wellington, NZ ifjor) og en pen tweedjakke fra Zara i Estland (5 år siden)

Frokost!

Innimellom trenger man å starte dagen med et smil for å være sikker på at man kommer seg helskinnet gjennom. Idag er siste lesedag før siste eksamen og da er det godt å kose seg litt ekstra.

Jeg er veldig glad i eggerøre, men jeg liker å pimpe den litt. Her har jeg fersk sjampignon og revet parmesan i eggerøren. Anbefales!

 Ta et stykke ristet brød, en skive gulost og varm eggerøre. Nydelig!

FUCK YOU!

Desember er tiden for oppsummeringer og lister for alle mulige slags ting, musikk, filmer, bøker, you name it. Og for en som sitter og hører på musikk 10 timer hver dag i fem uker, så hender det seg at man trenger litt ny musikkinput i ny og ne. Og da er "25 beste album i 2010" og liknende gode måter å få inspirasjon på. Så en slik liste kombinert med Spotify ga en liste på 23 album. Etter å ha ekskludert heavy metal og mer bråkete greier, satt jeg igjen med 20 album. Og det var bare ett jeg hadde hørt fra før av, så masse ny musikk!

Eksamenstid er en tid med mer enn gjennomsnittlig mengde frustrasjon og da hjelper det å høre på sanger som denne som jeg fant nettopp gjennom lista over de 25 beste albumene i 2010:



Du trenger ikke å ha kjærlighetssorg, bare å være sint på pensumet i et fag... Pluss at tregner du noe å danse til på en lørdagskveld, så er den heller ikke så dum ;)

Førerkortklasse BE

Sier det deg ingenting? Vel, jeg visste ikke så mye om førerkortklasser jeg heller, før onsdag ettermiddag, da jeg hadde tenkt til å leie en henger som jeg kunne sette bilen min på så jeg kunne kjøre den til vinteropplagringsplassen sin.

Om man ikke gjør noe fra eller til når man kjører opp, så får man førerkort klasse B, evt noen tillegg (jeg har feks klase M (moped) og S (snøscooter) i tillegg, men jeg tror ikke de som får nytt nå får de to klassene). Det er i hvert fall sånn at du får ikke lov til å kjøre noe du ikke har bevist at du kan kjøre. Noe som jo er vel og bra. Men regelverket er innimellom litt bakvendt.

Forerkortklasse BE er nemlig det man trenger for å kjøre noe som er tyngre enn 3500kg i tillatt totalvekt. Og tillatt totalvekt er noe helt annet enn den faktiske vekten på det du kjører rundt på. I tillegg kan ikke det du trekker være tyngre enn det du trekker med om hengeren ikke har bremser. Dvs at om hengeren ikke har bremser, så må bilden din bremse for begge og da kan ikke bilen være lettest. Akkurat det er greit. Og så har det seg slik at hengere med en tillatt totalvekt på over 3500kr må ha bremser. Også greit.

Så her kan man jo da tenke seg at om du får lov til å kjøre på noe som er til sammen 3500kr tungt og bilen må være like tung eller tyngre enn det du trekker, da kan bilen maks veie 3500kg / 2 = 1750kg. Og da kan du også trekke noe som veier 1750kg. Men så var det dette med tillatt totalvekt, da. For det spiller ikke noe rolle hvor tung hengeren med last faktisk er, men hva den tillatte totalvekten hengeren har. For tillatt totalvekt for en henger er hvor mye den maks har lov til å veie med last på. Og uansett hvor mye den egentlig veier med last på, så regner myndighetene at hengeren alltid veier så mye som den maks har lov til, selv når den er tom.

Så om du skal trekke noe noen gang, med et klasse B førerkort, så må du skaffe deg en henger med tillatt totalvekt på det samme som bilen din. Og vanligvis er ikke dette noe problem, for folk kjører bare flyttelass og hageavfall uansett, men den ene gangen du skal flytte en bil og dermed trenger en bilhenger, så finner man ut at alle bilhengere som kan leies har tillatt totalvekt på i hvert fall 2000kg. For det er jo ingen biler som veier mindre enn 1300kg?!?! Unntatt 2CVer, da...

Så der stod vi, men en bil som veide 1740kg, en henger som veide 500kg og en bil som veide 600kg, som egentlig skulle gått veldig fint opp i opp, men hengeren hadde tillatt totalvekt på 2200kg, så da gikk det ikke allikevel. Det er en stund siden sist jeg var så oppgitt over reglene. Dessuten er det ganske strenge straffer for å trekke på noe du ikke har lov til og jeg var ikke forberedt på 10 000kr i bot eller å miste førerkortet...

Derfor har jeg allerede begynt å skrive ønskeliste til neste bursdag, førerkort klasse BE. Så jeg kan trekke rundt på min egen bil... Heldigvis funka det å sette på ett par med piggdekk, skrape av 4 ukers snø og få start på damen, så vi kom oss utover til opplagringsplassen. Men turen i halvslaps og tett snø, uten vindusviskere (de hadde frosset i mekanikken) og uten varmeapparat og med glugga åpen for at doggen ikke skulle ta over, den har jeg ikke tenkt til å ta igjen. Det skal være knopper på trærne og tørr asfalt selv i Nordland før jeg tar henne med hjem igjen... Puh!

Men til sommeren ser det ut til at det blir road trip på Dolly og meg helt ned forbi Paris ;)

Kaffepriser og strøm

Jeg er ikke så flink til å følge med på norsk politikk, selv ikke ting som egentlig angår meg selv. Strømpriser for eksempel, er jo noe lommeboka merker, spesielt når man bor i trekkfulle hus i Midtnorge. Allikevel har jeg ikke prøvd å sette meg noe særlig inn i det hele fordi jeg bor hos Studentsamskipnaden og de har en egen strømavtale (jeg kan ikke bytte strømleverandør eller avtale uansett). Og når jeg ikke trenger å sette meg inn i det, så gjør jeg det heller ikke. Jeg betaler bare husleia og tenker ikke mer på det.

Men nå har jeg kommet over et debattinnlegg av Geir Kristian Lund på Dagbladet.no der han bruker kaffe i stedet for strøm for å sette det absurde i hvordan strømrpiser beregnes på spissen. Det skulle ikke så mye mer til for at jeg skjønte det enn at han valgte kaffe som eksempel. Anbefaler innlegget!

What should medicine do when it can’t save your life?

Jeg er en ivrig følger av forskning.no og i det siste har jeg fulgt bloggene der litt nøyere. For ikke så lenge siden skrev dekanen på Medisinsk Fakultet på NTNU (om det er det det offisielle navnet er) om et annet innlegg i The New Yorker av Atul Gawande som handlet om hvordan vi gjennom moderne medisin på et vis har mistet den verdige døden. Hvordan vi kjemper så hardt til siste slutt, selv om vi vet at den døende kommer til å dø veldig snart og at vi på det vis ender opp uten en "verdig død", men en død der man aldri tar farvel og gjør opp for seg, men heller ender opp med rør ut av alle åpninger og maskiner som driver kroppen din for deg.

Det er så rart å tenke på at før i verden så visste man at man kom til å dø når man ble syk. Så i stedet for å slåss med sykdommen og nesten ødelegge kroppen på veien, så fokuserte man på å bruke tid på den døende og at den døende fikk ro i sinnet før den døde.

Artikkelen er skrevet fra en leges synspunkt og handler mye som et tilbud som heter Hospice. Jeg vet ikke hva det er på norsk/ om vi har det i Norge, men hospice er at man skriver under på et ark på at man vet man kommer til å dø ganske snart og at man derfor ikke ønsker å bli reddet på et sykehus når man dør. Dette betyr i praksis at man blir skrevet ut av sykehuset og drar hjem for å dø der. Man får med seg en haug med smertestillende og får besøk av sykepleiere ofte og jevnlig for oppfølging, men de kommer til deg ikke du til dem. Dette krever at du har noen til å passe på deg hjemme, men ellers får de utstyr og slikt fra sykehuset til å klare seg greit hjemme.

Sykepleierne er ikke der bare for å passe på medisinene, men også for å følge opp pasienten og prate om alt det som bør prates om før man dør. Hva vil du vi skal gjøre om du ikke kan puste eller spise selv? Vil et liv der du ikke kan spise selv være bedre enn å dø?

I artikkelen skriver han også at forskning viser at de som blir på sykehuset og får intensiv behandling/ operasjoner til siste slutt/ og hjelp til å spise og puste av maskiner ikke lenger lenger eller har bedre overlevelsesrate (eller lenger tid igjen å leve) enn de som drar hjem og bare får medisiner for å holde smerten unna og for å få vekk ubehageligheter i hverdagen (slim i lungene etc). Det er tydelig at folk som innfinner seg med sin sjebne og har ro og fred rundt seg og som har tid til å være sammen med sine kjære helt til siste slutt, lever lenger enn det man hadde forventet utifra omstendighetene dra de dro fra sykehuset.

Det ser altså ut til å hjelpe å dra hjem og tenke over slutten av livet, før det skjer. De har også testet at de som dro hjem, men fikk lov til å dra på sykehuset og få operasjoner om de ville (de som går med på hospice får ikke lov til å ta kjemoterapi/ operasjoner etc), ønsket mindre hjelp enn de som ble på sykehuset. Altså sparte de penger på at folk dro hjem, selv om de ikke hadde mer vondt eller mindre hjelp mens de var hjemme.

Dette er et viktig tema, ikke bare for sjelefredens skyld, men også fordi veldig mye penger går med til akuttbehandling av pasienter som man vet helt sikkert kommer til å dø av sykdommen sin i løpet av det neste året. Gjerne i løpet av de nesten 6 månedene. Ved å begrense kostnaden ved å kurere de som kommer til å dø uansett kunne man brukt penger på noen som kom til å overleve. Dette er en viktig problemstilling når det kommer til behandling av kreftpasienter, for eksempel. Det er svært få kreftpasienter som reagerer på cellegift senere som ikke ikke reagerer på den første runde. Allikevel blir kreftpasienter gjerne behandlet med ulike cellegiftkurer helt fram til kroppen ikke tåler det lenger. Og da er gjerne kroppen så ødelagt at de ikke kan spise eller puste selv. I hvert fall ikke gå. Dermed kan man jo lure på om det kanskje kunne vært bedre å innse at kreftpasienten kommer til å dø, at man ikke kommer til å vinne noe tid på med behandling og pasienten heller bør dra hjem og tilbringe tid med familien og lindre smertene i stedet for.

Artikkelen fremmer noen viktige spørsmål: Når er du egentlig død? Når du ikke puster selv lenger? Når du ikke kan tenke? Når du ikke kan kommunisere med andre mennesker? Det er ikke så lett å svare på lenger og selv om jeg kanskje er litt ung til å tenke på sånt, så bør man kanskje gjøre det allikevel.

Third hand

Jeg har en kreativ side som jeg ikke har tid til å slippe løs så ofte. Og så er den ikke så dominerende, men jeg liker å pusle med håndarbeid og slikt når jeg har tid. Fordi alle er stressa unntatt meg, har jeg mye tid for meg selv. Dermed har jeg fått tid til å dykke ned i haugen med klær som gikk ut av klesskapet mitt da jeg gjorde totalrevurdering av garderoben for et år siden, men som jeg ikke ville gi bort på grunn av fint trykk eller broderier eller slikt.

Jeg hadde en rød og hvit-stripete skjorte med veldig fint paljett- og pyntestendetalj, men som var både for kort og for stram over bringen til at den kunne beholdes. Jeg hadde egentlig tenkt til å sy om en jakke (mer om den senere), men fikk plutselig over meg hvordan jeg kunne sy om skjorta mi.

Løsningen ble å putte detaljer fra skjorta inn i en knæsj gul t-skjorte jeg hadde liggende:

Først grovklippet jeg ut detaljen, festet den på t-skjorten og så hvordan det så ut. Dvs om prosjektet var verd å gjennomføre.

 Nærbilde av detajen

 Så fant jeg fram sykittet mitt, symaskin (det er virkelig noe av det beste jeg har fått i gave noen gang)

 Syskrin med sytråd i alle farger, knappenåler, synåler og en god saks

 Så tok jeg ut ryggstykket, brettet det grovt, sprettet opp t-skjorten og prøvenålet fast to sidestykker. T-skjorten var nemlig litt trang, så jeg tenkte det kunne være fint å gjøre den litt løsere og gi den flere detaljer.

 Grovnåling, som dere ser...

 Så tok jeg stykkene jeg skulle bruke i siden

 Penklippet, brettet og nålet. Det kan være lurt å stryke og vaske alle bitene du skal bruke, så vet du stoffet ditt ikke oppfører seg vanskelig under første vask og så blir bretter og slikt rettere.

 Jeg målte dem ikke nøye, men jeg sammenliknet dem så de skulle være like brede

 Så sydde jeg dem pent til to strimler. Jeg sydde sidene dermed i to omganger. Dette for at ikke alt skulle skli ut når jeg sydde dem fast til t-skjorten. Det kan være greit at alle bitene er ferdige når det hele skal monteres. Husk å sette nålene på tvers når du syr på symaskin! Ellers henger de seg opp i symaskinfoten og så blir det krøll.

 De ferdigsydde stykkene nåles fast i t-skjorta (på vranga) for å teste

 Slik ser den ene siden ut

 Her bør man egentlig prøve t-skjorta på for å kunne justere passformen. Men det var et hjørne jeg kuttet... Her er t-skjorta ferdigsydd. Jeg valgte å ta strukturendringene først og så pynten etterpå.

 Så penklippet jeg detaljen. Jeg valgte å følge formen på detaljen i omrisset av lappen for å forsterke den geometriske formen.

 En detalj av detaljen :)

 Så nålet jeg den fast til t-skjorten og prøvde på for å justere plasseringen. Legg merke til at jeg har plassert lappen lenger på forsiden. Det er litt for å unngå å ha perler akkurat på skulderen, så de ikke så fort blir slitt og litt for å få mer flash på forsiden.

 Sånn ble den plassert (den er på venstre side)

 Litt fornøyd? Egentlig veldig fornøyd med plasseringen.

 Så tråklet jeg lappen fast der den var nålet fast. Dette er spesielt viktig med en lapp med svært ujevnt omriss. Så vet du at lappen ikke sklir, strekker seg eller noe annet tøys

 Symaskinen min har en fænsi stretchstofffunksjon som gjør at sømmen blir "elastisk". Men den er også ekstra tykk, som er en fin effekt i seg selv (lappen var ikke i stretchstoff)

 Sånn endte t-skjorten opp! Den blir nok testet ut om ikke så lenge :)

 Jeg har sydd om en annen t-skjorte fra den samme haugen tidligere også. Da var det en trøye mamma hadde kjøpt til meg på verdens-2CV-treff. Jeg vasket den for varmt, så den ble altfor liten, men trykket var for fint til å gi den bort. Så da kjøpte jeg en "fransk" genser på H&M og sydde på lappen.

 Her fikk jeg bruk for stretchsømmen :)

 Jeg er ikke så flink til å starte med ingenting, men klarer meg bra når jeg har et utgangspunkt. Jula for to år siden, så fant jeg noen gamle klær i klesskapet hjemme. Genseren er fra H&M og var boleroaktig, noe jeg fort fant ut ikke var så fint. Og skjørtet ble strikket av mormoren min (for 22år siden) før hun døde og skulle sikkert bli en del av en drakt eller noe. Skjørtet var litt langt, så jeg trakk det opp under bysten og tenkte at de to kunne bli en fin kjole. En artig fargekombinasjon og allting.

Skjørtet klødde noe fryktelig, men vi hadde et gammelt underskjørt liggende som jeg tok med.

 Først sydde jeg sammen kneppingen foran på genseren. Så sydde jeg skjørt, underskjørt og genser sammen. Det krevde to personer å kontrollere lengde og slikt, men ellers gikk det greit. Dette sydde jeg for hånd, så det tok litt tid. Men jeg har ikke nok symaskinskills til å få det til annet enn for hånd. Men det ble ganske elastisk, så jeg er fornøyd.

 Og så trengte kjolen litt pynt. Vi hadde masse hvite perler liggende, så jeg tenkte det kunne være fint å gi den et asymmetrisk utseende ved å bare ha perler på den ene siden og å prøve å sy dem på uten mønster. Det er vanskelig å plassere perler tilfeldig skal jeg fortelle dere. Det tok litt tid å sy på, men da har man noe å gjøre med hendene når man allikevel sitter hjemme i juleferien og prater med slektninger ;)

 For å gjøre kjolen litt sprekere brukte jeg gul tråd på alt. Det synes ikke så godt, men vi hadde ikke tråd som var identisk blå eller rosa, så da tenkte jeg at en kontrast ville funke bra. Og gul gikk veldig bra, den synes ikke på lang avstand og gir et litt sprekere inntrykk nærme.

Jeg har mange t-skjorter igjen som trenger å sys om, pluss at jeg har denne jakka jeg må gjøre noe med, så det blir nok mer sying på meg etter hvert.