Toppen av isfjellet

Lillebroren min er russ i år og i den anledning har han selvfølgelig også russekort. Moren min leste sitatet han har der og så kom jeg til å tenke på hva mitt eget var.

"Tar du deg aldri vann over hodet, ser du heller aldri mer enn toppen av isfjellet."

Jeg har ikke tenkt på sitatet på veldig lenge, men kjente med hele meg at det er absolutt noe jeg står inne for fremdeles. Det er litt det med "learning by doing" som er den absolutt viktigste læringsmetoden vi har i speideren. Det at man skal prøve seg først og tenke over hva man lærte etterpå. Det å prøve seg selv om resultatet ikke nødvendigvis blir perfekt. Jeg begynner å bli en skikkelig speideridealist og veldig tilhenger av de viktige metodene vi bruker i speiderbevegelsen.

Men det andre aspektet av dette sitatet er det med å se mer enn bare toppen av isfjellet. Den dypere innsikten. Den fulle og hele oversikten. Det å forstå alle aspekter av en sak. Jeg har alltid vært glad i "hvorfor"-spørsmål, det å forstå hvorfor ting er akkurat som de er. Hvorfor verden er som den er. Og da må man se mer enn bare toppen av isfjellet.

Alle som har prøvd å sette seg inn i noe stort og komplisert vet hvordan det føles som om du har altfor mye i hodet på en gang, men når du plutselig forstår det så virker det som om alle de store bitene i hodet ditt plasserer seg pent ved siden avhverandre. Nesten som forskjellen på en haug med vedkubber og en pent ordnet vedstabel.

Det er vel kanskje derfor jeg fremdeles er speider, har så mange verv og oppgaver som jeg har og at jeg studerer evolusjon. Evolusjon er jo den (hittil) beste og enkleste forklaringen på hvorfor verden er som den er.